Juletradisjoner i Norge – mat, nisser og julefeiring

Hvor kommer juletradisjonene fra?

Norsk julefeiring blander kristne tradisjoner, eldre folkelige skikker og nyere familievaner. Ordet jul kommer fra norrønt og ble brukt om en førkristen midtvinterfeiring. Det betyr ikke at alle dagens juleskikker kan føres direkte tilbake til denne festen. Folkeblikks oversikt over norske tradisjoner gir også innblikk i folketro og andre høytidsskikker.

Juletre og julegaver ble vanlige på 1800-tallet. Julen ble samtidig i større grad en familiehøytid med barna i sentrum. Store norske leksikons artikkel om jul beskriver hvordan feiringen har endret seg.

Advent: lys, kalender og julebakst

Advent omfatter de fire søndagene før første juledag og begynner derfor ikke nødvendigvis 1. desember. Mange tenner et nytt adventslys hver søndag. Julekalenderen følger derimot datoene fra 1. til 24. desember, med en luke eller pakke for hver dag, slik Store norske leksikon forklarer om advent.

Sju slag er julekaker

Tradisjonen med sju slag handler om å ha sju sorter julekaker til jul. Krumkaker, pepperkaker, sandkaker, fattigmann, goro, berlinerkranser og serinakaker er eksempler, ikke en fasit. Ifølge MatPrats oversikt over sju slag varierer utvalget med geografi og familietradisjoner.

Vil du bake selv, kan du velge sortene du liker og har tid til. Du trenger ikke bake sju sorter for å lage et julebord.

Julematen og forskjellene mellom landsdelene

Ribbe og pinnekjøtt har ulike regionale røtter, men begge serveres langt utenfor sine tradisjonelle områder. Tabellen viser historiske hovedtrekk, ikke hva alle spiser i dag. Store norske leksikons artikkel om norsk julemat beskriver både regionale forskjeller og hvordan rettene har spredt seg.

Til ribbe er surkål eller rødkål vanlig, mens kålrotstappe hører til pinnekjøtt. Disse kombinasjonene finner du også i MatPrats oversikt over julematens klassikere. Les mer om rettene i guiden til norsk tradisjonsmat.

Grøt, riskrem og mandelgave

Risgrøt serveres gjerne med smør, sukker og kanel. I mandelleken gjemmes en skåldet mandel i grøten, og den som finner den, får en premie, ofte en marsipangris. Skikken er omtalt i Store norske leksikons artikkel om julaften og MatPrats oppskrift på risgrøt.

Riskrem er en dessert av risgrøt blandet med pisket krem, gjerne servert med rød saus. Mandelen kan også gjemmes i riskremen, slik MatPrats riskremoppskrift viser. Grøt og riskrem er altså ikke det samme, og mandelleken trenger ikke foregå ved begge måltidene.

Julenissen, gårdsnissen og juletreet

Gårdsnissen i folketroen og den gavebringende julenissen har forskjellig bakgrunn. Gårdsnissen var knyttet til hjemmet og gården og kunne gjøre ugagn dersom han ble dårlig behandlet; grøt var en måte å holde seg inne med ham på. Dette beskrives i Store norske leksikons artikkel om nissen.

Julenissen som kommer med gaver, har blant annet røtter i legendene om Nikolaus den hellige og senere europeiske og amerikanske tradisjoner. I Norge har denne figuren delvis smeltet sammen med gårdsnissen, ifølge Store norske leksikon om julenissen.

Juletreet ble vanlig i Norge mot slutten av 1800-tallet, med en skikk som kom fra Tyskland. Å gå rundt treet og synge julesanger er en kjent julaftenstradisjon, men ikke noe alle gjør. Gavene åpnes gjerne etter julemiddagen.

En mulig rekkefølge på julaften

Dette er et forslag til hvordan du kan legge opp feiringen, ikke et fast norsk dagsprogram. Tilpass det til gjestene og tradisjonene dere vil ta vare på.

1. På dagtid: Sett av tid til forberedelser og eventuelt grøt med mandel.
2. Før middagen: Avtal om dere vil gå i kirken, se jule-TV eller gjøre noe annet sammen.
3. Ved bordet: Server middagen og eventuell dessert i rolig tempo.
4. Etterpå: Gå rundt treet hvis dere ønsker det, og del ut gavene med eller uten nissebesøk.

Julekalendere og Grevinnen og hovmesteren

TV-julekalendere er en del av førjulstiden for både barn og voksne. Les om seriene i oversikten over NRKs julekalendere. For filmkvelder kan du bruke guiden til norske julefilmer.

Grevinnen og hovmesteren, også kjent som Dinner for One, er en engelskspråklig TV-sketsj fra 1963. NRK-tradisjonen på lille julaften 23. desember begynte i 1980. NRKs arkivomtale av lille julaften-sendingen beskriver sketsjen som et fast innslag, mens Store norske leksikon dokumenterer bakgrunnen og årstallene.

Les også om rollebesetningen i Grevinnen og hovmesteren. Tradisjonen er ikke en bekreftelse på et bestemt sendetidspunkt; sjekk kanalens programoversikt når julen nærmer seg.

Romjul: besøk og julebukk

Romjul betegner vanligvis dagene fra 27. til 31. desember. Selskaper og samvær med venner og familie er vanlige romjulsskikker. Noen steder går barn fortsatt julebukk: De kler seg ut og går fra hus til hus for å få kaker eller godteri, slik Store norske leksikon beskriver romjulstradisjonene.