Samefolkets dag 6. februar – historie og samisk kultur

Hvorfor feires samefolkets dag?

Det første samiske landsmøtet åpnet i Metodistkirken i Trondheim 6. februar 1917. Elsa Laula Renberg tok initiativ til møtet og var en sentral organisator. Samisk organisering, reindrift og fornorskingen i skolen stod på dagsordenen.

Samekonferansen vedtok datoen for nasjonaldagen i 1992. Den første feiringen fant sted i 1993. Les mer om bakgrunnen hos Store norske leksikon.

Dagen er ikke knyttet til én stat. Sápmi, samenes hjemland, strekker seg over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Regjeringens omtale av dagen beskriver markeringer i alle fire land.

Hvordan markeres dagen?

Feiringen varierer mellom steder og arrangører. Flaggheising, taler, konserter, samisk mat og aktiviteter i skoler og barnehager er vanlige innslag. Noen markeringer er korte sammenkomster, mens andre inngår i et større kulturprogram rundt nasjonaldagen.

Vil du delta, bør du se etter programmet hos kommunen, et samisk kulturhus eller en samisk organisasjon. Kontroller at programmet gjelder riktig år, og om arrangementet er åpent for publikum.

Slik kan du gratulere med dagen

Hilsenen er forskjellig på de samiske språkene. Disse formuleringene er hentet fra Sametingets ressurser om nasjonaldagen.

Det samiske flagget

Flagget er formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl. Det ble godkjent 15. august 1986 på den nordiske samekonferansen i Åre i Sverige og er felles for samer uavhengig av hvilket land de bor i.

Rødt, blått, gult og grønt er farger som brukes i samiske drakter. Sirkelen symboliserer sola og månen: Den røde halvdelen står for sola, den blå for månen. Motivet har blant annet røtter i symboler på samiske runebommer, slik Store norske leksikon forklarer.

Hva betyr det at dagen er en offisiell flaggdag?

Vedtaket om å gjøre samefolkets dag til offisiell flaggdag kom 5. desember 2003. Første markering som offisiell flaggdag var i 2004.

Per oktober 2026 krever flaggreglementet at statlige virksomheter flagger med det norske statsflagget på offisielle flaggdager. Dette er ikke et generelt påbud om at alle offentlige bygninger skal heise både norsk og samisk flagg. Du finner bestemmelsene i Utenriksdepartementets oversikt over flaggreglene.

Joik og kofte

Joik er mer enn en sang om noen

Joik er en tradisjonell samisk musikkform med variasjoner mellom områder. Man sier gjerne at man joiker en person, et dyr eller et sted, ikke bare synger om dem. En personjoik kan uttrykke egenskaper ved den som joikes.

Joik er også en del av dagens musikkliv og kombineres med blant annet pop, jazz og klassisk musikk. Lille norske leksikon forklarer forskjellen mellom personjoik, fortellende joik og moderne bruk.

Koften viser tilhørighet

Samisk kofte er en tradisjonell drakt med ulike snitt, materialer og dekorasjoner. Den kan uttrykke geografisk tilhørighet og i noen tradisjoner slektskap eller sivilstatus. Utformingen gir også rom for personlige valg.

Navnet varierer mellom språkene: gákti på nordsamisk, gáppte på lulesamisk og blant annet gaeptie på sørsamisk. Du kan lese om variasjonene hos Store norske leksikon. Hvis du vil sammenligne drakttradisjoner, har vi også en egen side om bunad; samisk kofte bør omtales med sitt eget navn.

Samisk kultur og språk varierer mellom områder

Samisk er en gruppe språk, ikke en norsk dialekt. Nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk er de mest brukte samiske språkene i Norge. Det finnes også tradisjonell tilknytning til pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk, og arbeid for å revitalisere disse språkene.

Språkrådet skiller mellom språkenes tradisjonelle utbredelse, dagens bruk og rettigheter etter lovverket. Språk, kofter og joiketradisjoner følger ikke nødvendigvis landegrensene. Derfor er det mer presist å spørre hvilken lokal tradisjon noe tilhører, enn å anta at alt samisk er likt.

Hva er Sametinget?

Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge. Det ble åpnet i Karasjok 9. oktober 1989. Per oktober 2026 har det 39 representanter, ifølge Sametingets egen presentasjon.

Sametinget og forvaltningsområdet for samiske språk er ikke det samme. Forvaltningsområdet gjelder blant annet språkrettigheter i møte med offentlige organer; det er ikke et eget samisk selvstyreområde.

Vanlige spørsmål

Er samefolkets dag en fridag?

Per oktober 2026 er dagen ikke en egen lovfestet helligdag eller en generell offentlig fridag i Norge. NTNUs oversikt over merke- og helligdager skiller den fra helligdagene. Trenger du fri for å delta i en markering, bør du avklare det med arbeidsgiveren eller skolen.

Er samefolkets dag og samenes nasjonaldag det samme?

Ja. Begge navnene brukes om den samme dagen. Betegnelsen nasjonaldag viser til samene som folk, ikke til en egen samisk stat.

Oppsummert

• Dagen handler både om samisk fellesskap og om historien bak politisk organisering.
• Flagget er et felles symbol, mens språk og drakttradisjoner varierer mellom områder.
• Bruk arrangørens eget program når du velger en markering.

Vil du lese om flere tradisjoner og merkedager, finner du dem i oversikten over kultur i Norge.

Kilder

• Sametinget – Samenes nasjonaldag og samiske nasjonalsymboler
• Regjeringen – Gratulerer med samefolkets dag!
• Store norske leksikon – Samenes nasjonaldag
• Store norske leksikon – Samisk flagg
• Regjeringen – Offisielt fra statsråd 5. desember 2003
• Utenriksdepartementet – Norges flagg
• Lille norske leksikon – Joik
• Store norske leksikon – Samisk kofte
• Språkrådet – Samiske språk
• Sametinget – Om Sametinget
• NTNU – Helligdager, høytider og ferier