Norske eventyr: kjente fortellinger, samlere og bilder
Bli kjent med norske folkeeventyr, fra Bukkene Bruse til Smørbukk. Få hjelp til å velge fortelling og forstå arbeidet til Asbjørnsen, Moe, Kittelsen og Werenskiold.
Kort fortalt: Norske folkeeventyr er fortellinger fra muntlig tradisjon, uten kjent opprinnelig forfatter. Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe samlet og bearbeidet mange av dem og begynte å utgi Norske Folkeeventyr i desember 1841, ifølge Store norske leksikon. Blant de kjente fortellingene er «De tre bukkene Bruse», «Askeladden som kappåt med trollet» og «Smørbukk». Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold ble sentrale illustratører, men var ikke de eneste.
Kjente norske eventyr: hvor skal du begynne?
Velg etter hva du vil lese: en kort fortelling med gjentakelser, en historie om kløkt eller et skjemteeventyr om hverdagslivet. Forslagene nedenfor er lesevalg, ikke en rangering.
| Eventyr | Hva handler det om? | Velg det hvis du vil ha |
|---|---|---|
| De tre bukkene Bruse | Tre geitebukker skal til setra. Et troll under broen truer dem, men den største bukken stanger det bort. | En kort fortelling som egner seg til gjenfortelling og dramatisering. |
| Askeladden som kappåt med trollet | Askeladden bruker ost som en falsk stein og gjemmer grøt i skreppa under en spisekonkurranse med trollet. | Et tydelig eksempel på at kløkt kan slå styrke. |
| Per og Pål og Espen Askeladd | Espen undersøker det brødrene avfeier. Magiske redskaper og en valnøtt med rennende vann hjelper ham å løse kongens oppgaver. | En fortelling om nysgjerrighet og magiske hjelpemidler. |
| Smørbukk | En gutt blir lokket ned i en sekk av en trollkjerring som vil spise ham. Han slipper unna og vender seg mot trollene. | Et mørkere eventyr; les gjennom teksten før høytlesing for barn. |
| Gudbrand i Lia | Gudbrand bytter bort kua gjennom stadig dårligere handler. Kona roser ham likevel, og han vinner et veddemål med naboen. | Humor om ekteskap og dårlige avgjørelser, uten troll og magi. |
Merk: Folkeeventyr kan være brutale. I tekstene lenket over dør trollet i «Askeladden som kappåt med trollet», mens «Smørbukk» inneholder drap og kannibalisme. Velg en bearbeiding som passer barnet, og sjekk også avslutningen.
Hva kjennetegner folkeeventyrene?
Gjentakelser, faste uttrykk og tydelige motsetninger gjør fortellingene lette å følge. Den yngste eller undervurderte kan lykkes der de mektige mislykkes, og dyr eller gjenstander kan snakke og hjelpe hovedpersonen. Store norske leksikons artikkel om eventyr forklarer disse kjennetegnene og forskjellen mellom eventyrtyper.
«Norske» betyr ikke at alle motivene oppsto i Norge. Fortellingene har vandret mellom land og fått lokale former. Seterlivet i «De tre bukkene Bruse» er et eksempel på hvordan et eventyr kan knyttes til norsk hverdagsliv.
Asbjørnsen og Moe: fra fortelling til bok
Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe samlet eventyr i 1830-årene. De første heftene av Norske Folkeeventyr kom i perioden 1841–1844. Innsamlingen var del av interessen for folkekultur og nasjonal identitet, med brødrene Grimm som et viktig forbilde.
De skrev ikke bare ned hvert ord slik det ble sagt. De bearbeidet språk og handling, og enkelte tekster bygger på flere varianter. Derfor er det mer presist å kalle dem innsamlere og gjenfortellere enn opphavsmenn; artikkelen om Asbjørnsen beskriver denne arbeidsmåten.
Kittelsen og Werenskiold: mer enn trollbilder
Erik Werenskiold bidro med eventyrillustrasjoner fra 1879. Theodor Kittelsen ble engasjert i 1881, og begge illustrerte Eventyrbog for Børn, utgitt i 1883–1887. Kittelsen dyrket ofte overdrivelse og fantasi, mens Werenskiold hadde et mer naturalistisk uttrykk.
Det blir likevel feil å si at Kittelsen tegnet trollene og Werenskiold menneskene. Begge arbeidet med eventyrverdenen, og flere andre kunstnere bidro. Nasjonalmuseet har for eksempel Otto Sindings illustrasjon til Bukkene Bruse.
Regionale varianter og samiske eventyr
Den samme fortellingen kan ha ulike navn og detaljer fra sted til sted. Smørbukk kalles også Smørball og, i Hordaland, Vetleliten. Slike forskjeller viser at folkeeventyr ikke har én uforanderlig tekst.
Asbjørnsen og Moes samlinger dekker heller ikke alle fortellertradisjonene i Norge. Samiske eventyr rommer både egne fortellinger og varianter av internasjonale eventyr, og tradisjonen varierer mellom språkområdene. Les også introduksjonen til samisk kultur for en bredere sammenheng.
Eventyr, sagn og nyere fortellinger
Et folkeeventyr har ingen kjent opprinnelig forfatter. Et kunsteventyr er skrevet av en kjent forfatter, slik som H.C. Andersens eventyr. Sagn skiller seg ut ved å fortelle om noe som angivelig har hendt, gjerne knyttet til bestemte personer eller steder.
Eventyrstoff lever videre i nye bøker og filmer. «Reisen til julestjernen» er derimot ikke et anonymt folkeeventyr, men et skuespill av Sverre Brandt fra 1924, med innslag fra blant annet folkeeventyr og juletradisjoner. Vil du se hvordan slike fortellinger får liv på film, kan du lese om rollebesetningen i Reisen til julestjernen.
Slik finner du en utgave som passer
- Se om boka gjengir en eldre tekst eller er en nyere bearbeiding.
- Les gjennom voldelige scener før du bruker fortellingen til høytlesing.
- Sjekk hvem som har illustrert akkurat den utgaven du velger.
- Sammenlign gjerne ulike versjoner av samme eventyr: hva er beholdt, endret eller utelatt?
Fulltekstene hos Bokselskap som er lenket i tabellen, bruker eldre rettskriving. De er nyttige når du vil undersøke handlingen, men en språklig modernisert utgave kan være enklere å lese høyt.
Oppsummert
- Velg eventyr etter innhold, ikke bare etter en kjent tittel.
- Skill den muntlige tradisjonen fra samlernes og illustratørenes bidrag.
- Sammenlign utgaver hvis du vil forstå hvordan fortellingene har endret seg.
Vil du utforske flere tradisjoner, kan du fortsette med oversikten over norsk kultur.
Kilder
- Store norske leksikon – Asbjørnsen og Moe
- Store norske leksikon – Peter Christen Asbjørnsen
- Store norske leksikon – Eventyr
- Bokselskap – Utvalgte folkeeventyr
- Store norske leksikon – Theodor Kittelsen
- Store norske leksikon – Erik Werenskiold
- Nasjonalmuseet – Otto Sindings illustrasjon til Bukkene Bruse
- Store norske leksikon – Samiske eventyr
- Store norske leksikon – Sverre Brandt
Faktasjekket 1. oktober 2026 · 16 kilder
- Tall, tider og navn i artikkelen er kontrollert mot kildene som er listet nederst. Offisielle sider fra operatører, myndigheter og museer går foran.