17. mai: Hvorfor vi feirer, og hva tradisjonene betyr

Hvorfor feirer vi 17. mai?

Vi feirer at Norge fikk sin egen grunnlov på Eidsvoll i 1814. Den bygde på ideer om folkesuverenitet, maktfordeling og borgerrettigheter: Folket skulle velge representanter, og statsmakten skulle deles for å hindre maktmisbruk.

Datoen rommer en detalj som ofte blir forenklet: Riksforsamlingen begynte signeringen 17. mai 1814, og samme dag valgte den Christian Frederik til konge. Ifølge Stortingets gjennomgang av grunnlovsarbeidet var Grunnloven ferdig signert 18. mai.

Norge gikk likevel inn i union med Sverige senere i 1814, men beholdt Grunnloven i en tilpasset form. Nasjonaldagen markerer altså grunnlovsarbeidet, ikke unionsoppløsningen i 1905.

Barnetoget: Barnas plass i feiringen

Barnetoget er et opptog der skolene gjerne går samlet bak faner, med korps, flagg, sang og hurrarop. Lærere og noen foreldre følger også med. Dette er noe annet enn et borgertog eller folketog, der lag, foreninger og andre grupper kan delta.

Skolebestyrer Peter Qvam arrangerte et barnetog med elever fra sin skole i 1869. Bjørnstjerne Bjørnson støttet ideen, og i 1870 gikk et større barnetog med elever fra flere skoler til Slottet. Til å begynne med deltok bare gutter; jenter kom med i 1889. Store norske leksikon forklarer barnetogets historie og organisering.

Kongefamilien på Slottsbalkongen

I Oslo passerer barnetoget Slottet, der kongefamilien tradisjonelt hilser skolene fra Slottsbalkongen. Kong Haakon og dronning Maud innførte denne skikken i 1906. Bakgrunnen er beskrevet i Kongehusets historie om barnetoget.

Vil du se toget ved Slottet, bør du undersøke årets informasjon om adgang og tilgjengelighet, ikke basere deg på tidligere års opplegg. Oslo kommunes side om 17. mai samler informasjon om program, togrute og fremkommelighet.

Bunad og andre festklær

Mange bruker bunad på nasjonaldagen. Bunadene har tilknytning til ulike deler av landet, og variasjonen i klærne er en synlig del av feiringen. Visit Norway beskriver bunadstradisjonen og bruken av bunad som festantrekk.

Du trenger ikke bunad for å delta. Dress, kjole eller andre pene klær fungerer også godt. Velg sko du kan gå og stå i, og ta med et ekstra lag hvis du skal være mye ute. Les mer om draktenes bakgrunn i guiden til bunad og norske drakttradisjoner.

Russens rolle på nasjonaldagen

Russen er elever som markerer avslutningen av videregående opplæring. Russeklær, russekort og russetog har vært synlige innslag i 17. mai-feiringen, men deltakelsen og tidspunktet for russefeiringen varierer lokalt.

Russefeiringen har røtter i eldre studentritualer og ble etter hvert en markering av fullført skolegang. Store norske leksikons artikkel om russ forklarer denne utviklingen. Skal du se et russetog, må du sjekke det lokale programmet fremfor å anta at det arrangeres overalt.

Mat og samvær på 17. mai

For mange begynner dagen med frokost eller lunsj sammen med familie og venner. Pølser og iskrem er vanlige innslag ute, mens rømmegrøt, spekemat og kaker kan høre til måltidene hjemme. Visit Norways oversikt over mat på nasjonaldagen viser flere av disse tradisjonene.

Det finnes ingen fast meny du må følge. Tilpass maten til gjestene og tiden dere har mellom arrangementene. Vil du servere tradisjonelle retter, finner du bakgrunn og ideer i guiden til norsk tradisjonsmat.

Lokale forskjeller: Oslo, Bergen og nærmiljøet

Feiringen har felles trekk, men ikke ett landsdekkende program. I Oslo står barnetoget forbi Slottet sentralt. I Bergen er Hovedprosesjonen, Flaggtoget og buekorpsene markante innslag, slik omtalen av 17. mai i Bergen hos Visit Norway beskriver.

Du kan lese mer om byens særpreg i guiden til 17. mai i Bergen. Skal du reise mellom hovedstaden og Bergen for feiringen, er guiden til tog mellom Bergen og Oslo et naturlig sted å begynne.

Lokale skolearrangementer kan være et alternativ til de store prosesjonene. Bergen kommune opplyser for eksempel at mange skoler har egne arrangementer, og at den enkelte skole informerer lokalt.

Velg feiringen som passer deg

Programmer, adgangsordninger og trafikkopplegg endrer seg fra år til år. Per oktober 2026 viser Oslo kommunes samleside tilbake til feiringen i 2026 – den er derfor ikke en bekreftelse på programmet for 2027. Denne guiden oppgir ikke kommende starttider eller billettvilkår.