Flo og fjære Brønnøysund – tidevann i dag og tabell for uka

Snitt, største og minste forskjell mellom flo og fjære i teksten under er Kartverkets beregning for perioden 14. november–14. desember 2026.

Når er det flo og fjære i Brønnøysund?

Tidene for i dag, kurven for 3 døgn og 7-dagers tabellen står i tabellen over. Det jeg ser etter, er mønsteret: normalt kommer det to flo og to fjære i døgnet, med ca. 6 t 12 min mellom hver flo og fjære.

Tallene er høyder i cm over sjøkartnull. Gjennomsnittlig forskjell mellom flo og fjære er 166 cm, største 255 cm og minste 76 cm. Høyvann ligger i snitt på 262 cm, med høyeste 306 cm. Lavvann ligger i snitt på 96 cm, med laveste 52 cm. Beregningen er tidevann justert med 15 minutter og høydefaktor på 1,06 fra Rørvik. Du kan gå videre til Flo og fjære – tidevannstabeller for norske byer for andre steder, eller sammenligne med Flo og fjære Rørvik – tidevann i dag og tabell for uka.

Hva betyr tidevannstallene lokalt i Brønnøysund?

Forskjellen mellom 262 cm og 96 cm i snitt merkes først og fremst i strandsonen, ikke som en dramatisk «vegg» av vann. Ved lavvann kan sand, steiner og grunne partier bli liggende tørrlagt; ved høyvann dekkes de igjen. Springflo gir de største forskjellene, mens nippflo gir de minste. Største forskjell her er 255 cm, minste 76 cm.

Et konkret sted er Trælvikosen nær Brønnøysund: der er det 55 stegasteiner over sandbunnen mot en liten holme. Stegasteinene er fullt synlige ved fjære og helt dekket av vann ved flo. Trælvikosen har parkeringsplass, bord, benker og sti mellom parkeringen og stegasteinene, så jeg ville lagt turen dit med tabellen over i bakhånd. Offisiell omtale finner du hos Nasjonale turistveger – Trælvikosen.

Brønnøy kommune regner Brønnøysund Sjøfront med fjæra og strandsonen som et delområde av Brønnøysund friluftsområde. Klubben ligger på sørspissen av Brønnøysund, og Hovøya sør og Klubben er et lett tilgjengelig, relativt flatt strandlandskap. Hestvadet er en lang og grunn fjordtarm med turvei langs strandsonen. Nord-Svarthopen har en tilrettelagt badeplass med påkjørt kalksand, og på vestsiden av Svarthopen er det etablert en fiskeplass med brygge. Svarthopen er en sjøpoll med trange innløp og liten forskjell mellom flo og fjære.

Hvordan leser jeg tidevann Brønnøysund sammen med vær og strøm?

Jeg holder tidevann og vær fra hverandre, men sjekker begge før jeg går ned i fjæra. Meteorologisk institutt utsteder farevarsler om høy vannstand og anbefaler å unngå strandsonen særlig ved sterk vind og bølger. Sjekk varslene før du legger opp til noe som er avhengig av forholdene.

Kartverkets Den norske los beskriver en gjestehavn midt i Brønnøysund sentrum med flytebrygger og betongbølgedemper. Den norske los plasserer fiskerihavna i Sørhavna og småbåthavna i Midthavna. Strømmen i Brønnøysundet kan ifølge Den norske los gå med opptil 2–3 knops fart. Strømmen går nordover med stigende vann og som regel sørover med fallende vann; stormfullt vær kan endre dette. Dette er forhold jeg tar med som bakgrunn for å forstå hvorfor vannet kan oppføre seg ulikt fra en stille dag, ikke til navigasjon.

Offisielle oppslag jeg bruker, er Kartverket – vannstand og tidevann for Brønnøysund, Brønnøy havn KF og Meteorologisk institutt – vannstand og farevarsling. Vil du se nabotabeller langs kysten, har jeg også nytte av Flo og fjære Leknes – tidevann i dag og tabell for uka og Flo og fjære Namsos – tidevann i dag og tabell for uka.

Jeg har også lagt ut flo og fjære for Rørvik, Namsos og Steinkjer.

Kilder

• Kartverket – Se havnivå (tidevannsdata, CC BY 4.0)
• Kartverket – vannstand og tidevann for Brønnøysund
• Brønnøy havn KF
• Nasjonale turistveger – Trælvikosen
• Meteorologisk institutt – vannstand og farevarsling
• Kartverket – Den norske los 5
• Brønnøy kommune – Brønnøysund friluftsområde
• Brønnøy kommune – Flyplassen og Klubben rundt
• Brønnøy kommune – Hestvadet rundt
• Brønnøy kommune – Svarthopen