Flo og fjære Leknes – tidevann i dag og tabell for uka

Snitt, største og minste forskjell mellom flo og fjære i teksten under er Kartverkets beregning for perioden 14. november–14. desember 2026.

Når er det flo og fjære i Leknes?

Jeg bruker tabellen over som utgangspunkt når jeg skal vite når vannet snur i Leknes. Den viser neste flo og fjære, kurven for 3 døgn og 7-dagers tabellen, så jeg slipper å gjette meg til klokkeslettene. Normalt er det to flo og to fjære i døgnet, med ca. 6 t 12 min mellom hver flo og fjære. Det er en tommelfingerregel for rytmen, ikke en fasit for hvordan dagen blir i vestaværet.

Tallene er høyder i cm over sjøkartnull. Høyvann ligger i snitt på 280 cm, med høyeste 333 cm. Lavvann ligger i snitt på 102 cm, med laveste 58 cm. Når forskjellen mellom flo og fjære er 178 cm i snitt og kan bli 272 cm, merkes det godt i grunne fjæresoner. Ved minste forskjell, 77 cm, blir skiftet langt mindre tydelig. Springflo gir de store forskjellene, nippflo de små; jeg leser derfor både tidspunkt og høyde før jeg legger opp en rolig tur i strandkanten.

For Leknes er grunnlaget tidevann justert med 0 minutter og høydefaktor på 0,97 fra Kabelvåg, med observert værbidrag fra Kabelvåg. Vannstandsmåleren som Kartverket oppgir for dette datagrunnlaget, står i Kabelvåg i Vågan kommune. Kartverkets vannstandsvarsel inkluderer værets virkning og anbefales framfor tidevannstabellen ved planlegging for de kommende fem dagene, etter Kartverket – vannstand og tidevann for Leknes. Meteorologisk institutt utsteder farevarsler om høy vannstand basert på Kartverkets observasjoner og tidevannsberegninger samt beregninger av værets virkning; det sjekker jeg hos Meteorologisk institutt. Tidene her er ikke til navigasjon.

Hva betyr fjære sjø ved Holsøya og Holsmoa?

Holsøya sør for Leknes sentrum henger sammen med halvøya Holsmoa ved fjære sjø. Det er den mest konkrete lokale markøren jeg har funnet for hva lavvann gjør i området: landskapet får en annen sammenheng når vannet trekker seg tilbake. Ytterst på Holsmoa mot Holsøya ligger en strandeng som grenser mot sjøen og fjæresonen, og Miljødirektoratets kartlegging beskriver en vei som fortsetter i en sti langs sjøkanten på Holsmoa. Jeg holder meg til stien og lar fjæresonen være fjæresone, særlig når tabellen over viser at vannet er på vei inn igjen.

Det finnes ikke noe oppgitt trygt tidsvindu for passasje mellom Holsmoa og Holsøya. Mitt råd er enkelt: les høyden, ikke bare tidspunktet, og snu i god tid. Det samme gjelder når jeg sammenligner med andre steder i nord; jeg bruker gjerne Flo og fjære – tidevannstabeller for norske byer for å finne fram til riktig sted før jeg drar videre til Flo og fjære Narvik – tidevann i dag og tabell for uka eller Flo og fjære Skjervøy – tidevann i dag og tabell for uka.

Hvor kan jeg gå i strandkanten utenfor Leknes sentrum?

Hauklandstranda er et statlig sikret friluftsområde utenfor Leknes sentrum, med parkering og servicebygg med toalett. Kommunen omtaler Uttakleiv, Haukland og Vik som et område med sandstrender og viktige naturbeiteområder. Klokkarvika på Gravdal er et statlig sikret friluftsområde med turvei ned til en liten strand, gapahuker, parkering og toalett. Dette er faste, dokumenterte fasiliteter, og jeg setter pris på at jeg kan planlegge etter dem uten å lure på hvor jeg skal parkere.

Fordi stedene ligger utenfor selve Leknes sentrum, legger jeg inn litt reisetid før jeg ser på tabellen over. Skal jeg kombinere fjæreturen med mer av øya, finner jeg ofte tilbake til Lofoten – severdigheter, reise og valg av base. Kommer jeg sørfra, sjekker jeg også Bodø – severdigheter, Saltstraumen og ferje til Lofoten. Jeg sjekker alltid operatøren før jeg stoler på noe som kan ha endret seg.

Hva med havna, båtplasser og strøm i nærheten?

Leknes cruisehavn er tilrettelagt for cruiseanløp både til kai og via tendring. Lofoten Havn tilbyr blant annet anvisning til kaiplass, strømtilkobling og levering av ferskvann ved Leknes havn, etter Vestvågøy kommune – havner. VELiHAVN oppgir Leknes Båtklubb Gjestehavn ved koordinatene 68.134290, 13.612574, med fire gjesteplasser med vann og strøm. Jeg bruker slike opplysninger som utgangspunkt for en prat med operatøren, ikke som erstatning for å få plassen bekreftet.

En strømrapport for Nappstraumen dokumenterer at tidevannsstrømmer spiller en betydelig rolle, og at tidevannsstrømmen på målestedet er sterkest nær overflaten. Det er et godt minne om at flo og fjære ikke bare handler om hvor langt vannet går opp eller ned på en strand. En lokal fiskerapport fra juni 2013 omtaler Hestneset med «steinborga» ved Offersøystraumen som en god plass for fiske fra land; jeg lar den stå som en eldre opplysning og sjekker gjeldende forhold selv. For den som fortsetter videre nordover, ligger også Flo og fjære Kirkenes – tidevann i dag og tabell for uka klar i samme oversikt.

Skal du videre langs kysten, finner du tidevannet for Bodø, Saltstraumen og Mo i Rana her på bloggen.

Kilder

• Kartverket – Se havnivå (tidevannsdata, CC BY 4.0)
• Kartverket – vannstand og tidevann for Leknes
• Kartverket – Kabelvåg vannstandsmåler
• Miljødirektoratet – M805
• Vestvågøy kommune – temaplan friluftslivets ferdselsårer 2026–2036
• Vestvågøy kommune – Hauklandstranda besøkssenter
• Vestvågøy kommune – havner
• VELiHAVN – Leknes Båtklubb Gjestehavn
• Statsforvalteren i Nordland – strømrapport for Nappstraumen
• Meteorologisk institutt – varsling av høy vannstand