Flo og fjære Askøy – tidevann i dag og tabell for uka

Snitt, største og minste forskjell mellom flo og fjære i teksten under er Kartverkets beregning for perioden 14. november–14. desember 2026.

Hva betyr tidevannstallene for Askøy?

Tallene for Askøy er beregnet som «Tidevann fra Bergen». Høydene er oppgitt i cm over sjøkartnull, og de forteller hvor høyt vannet står i forhold til dette referansenivået. Høyvann ligger i snitt på 151 cm, med høyeste verdi 170 cm. Lavvann ligger i snitt på 62 cm, med laveste verdi 38 cm.

Normalt kommer det to flo og to fjære i døgnet, med om lag 6 t 12 min mellom. Når forskjellen mellom flo og fjære er stor, kalles det gjerne springflo; når forskjellen er liten, kalles det nippflo. I tallene her er spriket fra 39 cm til 132 cm, så forskjellen på hvor mye strand som blir synlig kan være merkbar fra dag til dag.

Jeg bruker tallene mest til å vurdere hvor mye kant, svaberg og sand som kan bli tilgjengelig, ikke til å planlegge ferdsel på sjøen. Bergen er oppført som referansestasjon for Kleppestø i Askøy i DSBs veileder om havnivåstigning og stormflo, og Kartverkets permanente vannstandsmåler i Bergen står i en målehytte på Bradbenken kai i Bergen, ikke på Askøy.

Vil du sammenligne med byen på andre siden av fjorden, ser jeg også på Flo og fjære Bergen – tidevann i dag og tabell for uka. For andre steder i landet bruker jeg Flo og fjære – tidevannstabeller for norske byer.

Hvor i Askøy er fjæresonen mest synlig?

Askøy kommune trekker fram Kollevåg som et område for strand- og friluftsliv ved sjøen. Kommunen nevner også Solnes og Skorpo under strender og badeviker. Kollevågen har sandstrender i Meavågen og Vestrevågen, og gangvei til fristranden på Mjøneset. Det er konkrete steder å ta utgangspunkt i når vannet trekker seg tilbake.

Herdla skiller seg ut: kommunen beskriver langgrunne strender som gir en stor fjæresone med stor betydning for fuglelivet. Der er det ekstra grunn til å holde avstand, særlig i områder med ferdselsbegrensninger. Kommunen oppgir ferdselsforbud i deler av Herdla naturreservat og i sjøfuglreservatene i tidsrommet 15. april – 30. september. Jeg sjekker alltid gjeldende avgrensning før jeg legger en tur hit, og jeg sjekker arrangør eller operatør når et besøk er knyttet til aktivitet, åpningstid eller transport.

Offisielle oversikter jeg bruker, er Askøy kommune – strender, badeviker og friluftsliv og Askøy kommune – naturvern og ferdselsbegrensninger. Skal jeg kombinere turen med en ettermiddag i byen, hender det at jeg kikker på Hva skjer i Bergen? Faste arrangementer og hvor jeg sjekker eller Bergen – severdigheter og tips til en byferie.

Hva bør jeg vite om strøm, havn og vær?

Kartverket oppgir at tidevannsstrømmen i Herdlefjorden går innover på stigende vann og utover på fallende vann, og at den er sterkest gjennom Herdlesundet og Det Nauar. Det er nyttig å vite for å forstå hvorfor vannet kan oppføre seg annerledes i sundene enn i en rolig vik. Jeg holder likevel rådene her på land: dette er ikke navigasjonsveiledning.

For båtfolk finnes det konkrete fasiliteter i kommunen. Strusshamn gjestehavn drives og vedlikeholdes av Askøy kystlag, og har strøm og vann på kaien samt dusjer og vaskemaskin for besøkende båter. Askøy Seilsportsenter ligger i Kaggevikane, med innseiling fra Hauglandsosen, og oppgir gjesteplasser. Havneinformasjonen finner jeg hos Askøy Seilforening – havneinformasjon.

Ramsøy kystfort er tilrettelagt som friområde med benker og rasteplasser, og kommunen beskriver området som mye brukt til fiske fra land. Her er det lett å gjøre en kort stopp uten å gjøre det til en lang ekspedisjon. Skal jeg videre innover i landet etter en slik runde, bruker jeg gjerne Tog Bergen–Voss – reisetid, billetter og avganger til å planlegge neste etappe.

Nærmeste steder med egne tabeller hos meg er Bergen, Oslo og Bømlo.

Kilder

• Kartverket – Se havnivå (tidevannsdata, CC BY 4.0)
• Askøy kommune – strender, badeviker og friluftsliv
• Askøy kommune – naturvern og ferdselsbegrensninger
• Askøy Seilforening – havneinformasjon
• Kartverket – Se havnivå
• Meteorologisk institutt – informasjon om farevarsler