Flo og fjære Sortland

Snitt, største og minste forskjell mellom flo og fjære i teksten under er Kartverkets beregning for perioden 14. november–14. desember 2026.

Hvor stor er forskjellen mellom flo og fjære i Sortland?

I Sortland er det normalt to flo og to fjære i løpet av et døgn, med omtrent 6 timer og 12 minutter mellom hver. Forskjellen mellom flo og fjære ligger i snitt på 131 cm, men kan spenne fra 59 cm i det minste til hele 197 cm i det største. Høyvannet ligger i snitt på 213 cm over sjøkartnull, med 245 cm som høyeste verdi, mens lavvannet i snitt står på 82 cm – ned mot 48 cm. Du kan sammenligne med andre steder i tidevannstabellene for norske byer, eller se tallene for steder lenger sør, som flo og fjære på Hitra og tidevannet i Ørland.

Hva betyr springflo og nippflo for tidevannet i Sortland?

Når forskjellen mellom flo og fjære er på sitt største, kalles det springflo – da blir fjæra særlig lav og floen særlig høy. Ved nippflo er forskjellen minst, og vannstanden endrer seg lite i løpet av døgnet. I Sortland merker du dette tydelig, siden forskjellen kan variere fra 59 til 197 cm i løpet av måneden. Skal du ut langs sjøen, er det lurt å vite om det er spring- eller nippperiode, for det avgjør hvor mye fjære som faktisk ligger tørr. Samme logikk gjelder langs hele kysten – se for eksempel flo og fjære i Svolvær for Lofoten-siden.

Hva betyr vannstandstallene i Sortland?

Høydene i tabellen er oppgitt i centimeter over sjøkartnull – nullnivået som sjøkartene bygger på. Et lavvann på 48 cm betyr at vannet står knapt en halvmeter over kartnull, mens et høyvann på 245 cm betyr nesten to og en halv meter. Det er disse tallene som avgjør hvor mye av svaberget og tangbeltet som ligger tørt, og hvor mye dyp det er ved brygger og kaier. For båtfolket er forskjellen vesentlig: Sortland Havn oppgir for småbåthavna Sørhavna maks 2 meter dypgående på full fjære. Sjekk gjestehavnene i Sortland før du legger til kai.

Hvordan planlegger jeg med tidevannet i Sortland?

Kartverket anbefaler å bruke vannstandsvarsel for de nærmeste dagene og tidevannstabell for planlegging lenger fram i tid – det er akkurat slik jeg gjør det. Du finner offisielle data hos Kartverkets tjeneste Se havnivå for Sortland. Ved høy vannstand varsler Meteorologisk institutt med gult, oransje eller rødt farevarsel, basert på både tidevannsberegninger og beregnet værpåvirkning. Ved oransje eller rødt farevarsel og varslet vindstyrke over sterk kuling anbefaler instituttet å unngå ferdsel i strandsonen – følg med på farevarslene fra Meteorologisk institutt før du drar ned til sjøen.

Hvor kan jeg oppleve fjæra i Sortland?

Sortland har flere fine områder langs sjøen. Ved Holm finnes en strand med korallsand, og på Stamnes beskriver kommunen skjellsandstrender, svaberg og en badestrand i sørenden. Byplanen fra 2015 omtaler bevaring av fjæra på Strand til friluftsformål og en kyststi mot Kringelneset, mens Nesset friluftsområde er oppført med bade- og grillplass, fiskeplasser og småbåthavn. På sørsiden av Hognfjorden er Kvalsaukan–Simaneset trukket fram som et viktig friluftsområde med tursti og bålplasser langs fjorden. Kommunen har en oversikt over friluftsanlegg og fiskeplasser du kan sjekke for detaljer – tilstanden og tilgjengeligheten ved de enkelte anleggene bør du verifisere før du drar.

Skal du videre langs kysten, finner du tidevannet for Stokmarknes, Narvik og Svolvær her på bloggen.

Kilder

• Kartverket – Se havnivå (tidevannsdata, CC BY 4.0)
• Sortland Havn – gjestehavner og småbåthavner
• Sortland kommune – oversikt over friluftsanlegg og fiskeplasser
• Kartverket – Se havniva for Sortland
• Meteorologisk institutt – høy vannstand og stormflo
• Store norske leksikon – Sortland