Flo og fjære Haugesund – tidevann i dag og tabell for uka

Snitt, største og minste forskjell mellom flo og fjære i teksten under er Kartverkets beregning for perioden 14. november–14. desember 2026.

Når er det flo og fjære i Haugesund?

Jeg bruker tabellen over når jeg skal ut i strandsonen i Haugesund. Den viser neste flo og fjære, kurven for 3 døgn og 7-dagers tabellen. Tallene er høyder i cm over sjøkartnull, og beregningen er «Tidevann justert med 0 minutter og høydefaktor på 1,02 fra Hauskjevågen». Kartverkets Se havnivå viser observert og varslet vannstand samt tidevann for Haugesund.

Normalt er det to flo og to fjære i døgnet, med ca. 6 t 12 min mellom. I Haugesund er høyvann i snitt 102 cm, med høyeste 115 cm. Lavvann er i snitt 49 cm, med laveste 33 cm. Det er ikke de store sprikene jeg legger mest merke til til daglig, men at en fjære på 33 cm over sjøkartnull og en flo på 115 cm gir ulik kant langs svaberg, sand og brygger.

Springflo gir gjerne større forskjell mellom høy- og lavvann, mens nippflo gir mindre. Når tabellen viser nær den minste forskjellen på 20 cm, blir det lite ny strandlinje å gå på. Når den nærmer seg 82 cm, er det lettere å se hvor vannet har trukket seg, og like viktig å legge returen tidlig nok. Jeg sjekker også Flo og fjære – tidevannstabeller for norske byer når jeg vil sammenligne med andre steder.

Hva betyr tidevannstallene for turer langs sjøen i Haugesund?

For meg betyr centimeterne først og fremst hvor mye kant som blir synlig, ikke at jeg skal beregne noe til navigasjon. Kvalsvik nord for Haugesund sentrum er en offentlig tilgjengelig badeplass med sandstrand og grassletter, og Friluftsrådet Vest har samlet friluftsområdene i Haugesund. Kystturveien fra Killingøy til Kvalen lykt går ved Kvalsvik. Der er det grunn til å være ekstra nøktern: Fjord Norway advarer om mye drag i sjøen i ytre del av Kvalsvik og om glatte svaberg ved ferdsel i sjøkanten mellom Kvalsvik og Kvalen fyr.

Jeg holder meg til tørre partier og snur før vannet begynner å ta igjen de lave steinene. Meteorologisk institutt utsteder farevarsler for høy vannstand og anbefaler å unngå strandsonen særlig ved sterk vind og bølger; varslene om høy vannstand og stormflo er derfor en fast sjekk før jeg går ut. Ved arrangementer, båtforbindelser og drift av anlegg sjekker jeg alltid arrangør eller operatør før jeg legger planen.

Vil jeg ha en bynær runde etterpå, ser jeg på Ting å gjøre i Haugesund – severdigheter og praktiske tips eller Hva skjer i Haugesund? Faste arrangementer og hvor jeg sjekker.

Hvilke steder i Haugesund ligger nær fjæra?

Asalvika er oppført som offentlig sjøbadeplass i kommunens helseoversikt fra 2024, og en lokal barnehage beskriver Asalvika som et nærområde der barna utforsker livet i fjæra. Det er en konkret, rolig innfallsvinkel til hva fjæra kan være i Haugesund: en kant man ser på, ikke en plass man skal forcere når vannet stiger.

Lotestranda på Røvær ligger helt nord i Suggevågen og har badestrand, brygge og tilkomst fra både land og sjø. Friluftsområdet på Vibrandsøy dekker størstedelen av øya og har turstier, flytebrygge og toalett; Matlaug på Vibrandsøy er oppført blant kommunens offentlige badeplasser i helseoversikten fra 2024. Slike faste holdepunkter gjør det enklere å velge en kort tur og vite hvor jeg kan snu.

Inne i byen er Smedasundet og Haugesunds brygger, promenader og bruer omtalt i NJFFs guide til byfiske. Indre kai ved Smedasundet omfatter offentlig kai, rutebåtforbindelser og gjestehavn, og nordøst på Hasseløya ligger en småbåthavn som også omfatter områder på fastlandet. Jeg bruker disse områdene som orientering, ikke som fasit på hvor vannet står; til det holder jeg meg til tabellen over og Karmsund Havn når havnedrift er en del av planen.

Hvordan sammenligner jeg Haugesund med andre tidevannssteder?

Når jeg reiser videre, ser jeg etter samme type tall: snittforskjell, høyeste og laveste nivå, og om tabellen er justert fra en nærliggende referanse. For Haugesund er grunnlaget hentet fra Hauskjevågen og justert med faktor 1,02, slik Kartverkets nivåskisse for Haugesund oppgir. Da blir det lettere å forstå hvorfor 53 cm i snitt oppleves annerledes på en sandstrand enn ved en kai.

Jeg hopper gjerne videre til Flo og fjære Sandnessjøen – tidevann i dag og tabell for uka, Flo og fjære Trondheim – tidevann i dag og tabell for uka eller Flo og fjære Måløy – tidevann i dag og tabell for uka når turen går nordover. Sammenligningen er bare til turplanlegging på land; til navigasjon bruker jeg ikke disse sidene.

Hva bør jeg sjekke før jeg går ut i strandsonen?

Jeg sjekker tabellen over, værvarselet og advarslene som gjelder akkurat den kanten jeg skal gå. I Kvalsvik er rådene tydelige: mye drag i sjøen i ytre del, og glatte svaberg mellom Kvalsvik og Kvalen fyr. Meteorologisk institutt anbefaler å unngå strandsonen særlig ved sterk vind og bølger når farevarsel for høy vannstand er aktuelt.

Så legger jeg ruta etter de stedene som faktisk er beskrevet: sandstrand og grassletter i Kvalsvik, offentlig sjøbadeplass i Asalvika, badestrand og brygge på Lotestranda, turstier og flytebrygge på Vibrandsøy. Med to flo og to fjære i døgnet og ca. 6 t 12 min mellom, er mitt enkle grep å gå ut når tabellen viser at vannet har trukket seg, og være tilbake før neste stigning. Det er ikke dramatisk i Haugesund, men det er praktisk.

Langs samme kyststrekning har jeg også tabeller for Tønsberg, Fredrikstad og Sandefjord.

Kilder

• Kartverket – Se havnivå (tidevannsdata, CC BY 4.0)
• Kartverket – vannstand og tidevann i Haugesund
• Kartverkets nivåskisse for Haugesund
• Friluftsrådet Vest – friluftsområder i Haugesund
• Meteorologisk institutt – høy vannstand og stormflo
• Karmsund Havn